Hunder er godt selskap, og de øker gjerne den personlige trivselen. Samtidig vil hunder passe på hjemme, og de ønsker å ta vare på “flokken” sin. Dette er som regel noe som vi setter pris på, om det holder seg innenfor visse rammer. Hunder som passer på for mye, og som bjeffer for mye kan lett bli til et problem. Det irriterer både den egne familien, så vel som at det sjenerer naboer og besøkende.

Om du ikke har hund selv, så kjenner du sikkert noen som har en bikkje som kommer stormende det øyeblikket hvor den hører noen utenfør døren, eller på vei opp oppkjørselen, for så å legge ett teppe av bjeff og gjøing over nabolaget. Men territoriale hunder kan også bli ett problem i familielivet, spesielt om der består tvil om rangordningen. Det er i orden å ha en vaktbikkje som markerer at den vokter både hjem og tomt, men det er en utfordring å ha en hund som tror at den selv er sjefen, og at den vokter sitt eget territorium.

En hund som ikke lyder

Det finnes flere årsaker til at hunden lyder, og det er sjeldent fordi det er snakk om en “slem bisk”. Som regel kan man spore atferdsproblemer tilbake til eieren, eller den eventuelt tidligere eieren. Om en hund er blitt oppdratt til å bli voldsom, kan det være vanskelig å gjøre noe med saken, men om man starter med en valp, er det enkelt å gjøre ting riktig, så vel som at det er enkelt å gjøre ting feil.

Et spørsmål om autoritet

På samme måte som mennesker er hunder også flokkdyr. Det er grunnen til at vi kan temmes, og grunnen til at vi passer sammen med andre. Når det kommer til hunden er det snakk om at man med jevne mellomrom må fortelle den hva den skal gjøre. Dertil er det viktigere å være tydelig med hunden. Fri oppdragelse fungerer sjeldent veldig bra.

Et viktig element av bindingen er også bio-kjemisk. En hann binder seg lettere til en kvinnelig eier, mens en tispe har lettere for å binde seg til en mannlig eier. Dette gjør det enklere å unngå kamper om hvem som er dominant. Samtidig er det lettere å få hunner til å innordne seg, mens hann-hunder ofte gjør seg langt bedre som vakthunder, selv om de kan by på en sterkere maktkamp.

Det begynner allerede når hunden er valp. Da må den settes på plass, nederst i rangstigen.

Man trenger som regel ikke å bli voldsom. En god måte for å korrigere uønsket atferd er å vise hunden ut av rommet, eller å be den slutte. Om den ikke lyder kan man bli litt mer hardhendt, som å snu hunden på ryggen, eller bite den i øret.