Noen liker å forenkle ting veldig mye, og snakker derfor om barnevennlige hunderaser , så vel som farlige hunderaser. Dette er en noe enkel tilnærming, selv om hunders gemytt gjerne styres av hundens rasetilhørighet. Mye av hundens oppførsel er likevel et resultat av trening og læring.

Siden Golden Retrievere er blitt markedsført som en generelt god familiehund, er det i dag flere folk som bites av golden retrievere, enn av de fleste andre rasene. Grunnen til dette er selvfølgelig at det finnes veldig mange av dem, og at de er hunder, og ikke barnevakter. Man kan jo føye til at det er å foretrekke å sloss med en sint retriever, enn det det er å kave med en forbannet Dobermann.

Sannheten er derfor at hunder rent grunnleggende ikke burde være alene med barn, selv om det også kan finnes unntak. Om du kjenner hunden din godt, og stoler 100 % på den, fordi du har lært den vel, så vet du at det finnes hunder som absolutt er skikket for også denne oppgaven.